Sammenligning av myter

De to mytene jeg har valgt å sammenligne er "I Edens hage" og "Pandoras krukke".
I begge mytene handler det om en kvinne som strider i mot det hun har fått beskjed om. Pandora åpner en krukke med alt ondt og litt håp, mens Eva spiser av treet noe som hun har fått beskjed om å unngå. Eva blir fristet av djevelen som snakker sant og sier at hun vil bli som gud og se alt fra et annet perspektiv hvis hun spiser fra treet. Dette har Gud gitt streng beskjed om at hun ikke må gjøre men djevelen frister henne. Pandora fikk en krukke som hun skulle gi til Epimetheus, men hun kunne ikke åpne den selv. Det skulle være en gave til Epimetheus. Pandora trodde ikke det var noe farlig å åpne krukken men det viste seg å være feil. 


De tingene disse historiene har til felles er at det handler om to kvinner, begge blir fristet og lar nysgjerrigheten ta overhånd. De hører ikke på det de får beskjed om fra høyere makter og får da store konsekvenser. Det skjer noe ondt i begge fortellingene og det er kvinner som begår synden og menn som gir "ordre".

Filmanmeldelse av Rødhette og varulven

Jeg vil si at dette var en film som det inneholdt romantikk og drama.
Filmen ”Rødhette og Varulven” handler om en jente som heter Valerie og hun bor i en liten by som de færreste har noe viten om. Vi får vite at hun har likt en gutt ved navn Petter siden hun var liten. Hun bor sammen med sin far, mor og sin søster og hennes bestemor bor i skogen et stykke unna. En varulv har plaget landsbyen for mange år siden og sluttet etter at varulven og menneskene i landsbyen inngikk en "avtale", men plutselig etter 20 år så dreper varulven søsteren til Valerie(rødhette). Etter litt har mennene fått nok, avtalen var at varulven ikke skulle drepe noen så skulle menneskene la varulven være i fred. De stormet hulen der de mente varulven bodde og kom tilbake med varulvens hode, for dette måtte de også ofre noe. En i landsbyen tilkalte en ekspert på varulver og han mente at de bare hadde drept en vanlig ulv, ikke en varulv. Han mente at varulven en blant dem. Etter litt dukker varulven opp, med enorme krefter ingen har sett maken til ødelegger den alt den kommer over. Varulven låser Rødhette inne et hjørne og snakker ber henne bli med den å reise bort.


Denne filmen fokuserer veldig på når "blodmånen" er oppe. Når det er blodmåne og en blir bitt av varulven så blir man til en varulv selv. Under filmen så gjetter man frem og tilbake på hvem man tror varulven er fordi de fremstiller en person som varulven den ene gangen så tror man det er en annen person. Budskapet i filmen tror jeg er at selv en av dine nærmeste kan være en annen enn den du tror den er.


Synes det var en grei film, veldig spennende til tider selv om jeg synes scener og hendelser fra eventyret som har blitt puttet inn ikke passer inn generelt, og litt for mye fram og tilbake.

Min språkprofil

Jeg er født og oppvokst i Norge. Min Pappa og Mamma er også født i Norge. I mine første leveår så lærte jeg å snakke veldig sent, jeg har fått høre at jeg likte og rope på Farmor, og jeg ropte da: amo med f. Jeg og min søster pleide og krangle veldig ofte og når jeg ble sur på henne rynket jeg på nesen og lo av henne. Jeg tror at jeg snakker annerledes nå enn det jeg gjorde for tre til fire år siden, grunnen til det er at språket utvikler seg, jeg utvikler meg og jeg lærer nye ord både på engelsk og norsk. Jeg mener også at tonefallet endrer seg og at man blir mye mer voksen når man snakker jo eldre man blir.

Jeg føler jeg snakker vanlig "Oslo dialekt" men jeg har en tendens til å få en tykk L, som høres ut som om jeg er fra Halden. Jeg tror ikke det er noen spesielle som har endret og utviklet språket mitt, jeg tror det er venner og familie, jeg plukker opp nye ord jeg hører. Noen av ordene kan være på engelsk og jeg bruker disse ordene i noen settinger jeg føler er riktig. Jeg føler at jeg lærer nye ord innimellom, og noen ord vi bruker som er på engelsk kan være vanskelig og oversette direkte. Når jeg snakker med mine besteforeldre bruker jeg helt andre ord enn jeg ville brukt enn hvis jeg var med mine venner. Jeg bruker mindre banneord, jeg er høfligere og vil fortelle historier på en annen måte enn jeg ville har gjort med mine venner.

Forfatterbesøk

Vi fikk besøk av forfatteren Niels Fredrik Dahl, jeg var litt skeptisk til besøket og tenkte meg at det kanskje ville bli litt ensidig og kjedelig, men han klarte å fange min oppmerksomhet helt fra begynnelsen av og jeg fikk da mer lyst til å følge med. Jeg visste før han kom at han hadde skrevet manus i Hotel Cæsar.

 Noen i klassen hadde lagd noen spørsmål før han kom og han besvarte de veldig godt. Han svarte alltid på det vi spurte om. Det jeg synes var ganske interessant var når han fortalte hvordan han skrev bøker, en bok tok 2 måneder mens en annen brukte han 6 år på. Han fortalte at det er veldig lurt og at han bruker sine egne opplevelser i bøkene han skriver, han bruker også personer han kjenner sånn at det skal være lettere å skrive, han endrer litt på personene og historiene sånn at de ikke kjenner seg igjen.

Jeg lærte en god del av Niels Fredrik Dahl, f.eks. når jeg står fast å ikke vet hva jeg skal skrive. Han fortalte litt om forfatteryrket og hvor vanskelig det egentlig er, man har ikke fast lønn eller fast arbeidstid, så det er veldig usikkert og hvis man ikke skriver noen bøker på ett par år må man da jobbe ekstra ved siden av.

Jeg er veldig glad for at Niels Fredrik Dahl kom på besøk, jeg synes besøket var veldig interessant og er veldig glad for at han fortalte litt om forfatteryrket.